Bærekraftig hytteutbygging og arealutvikling?
Siden Brundtlandkommisjonen innførte begrepet bærekraftig utvikling på 80-tallet har bærekraftig blitt plassert foran ord som for mange i utgangspunktet står i kontrast til betydningen av ordet. Hytteutbygging er et av de, og på tross av gode intensjoner og bedre prosesser må man med villreinbrillene på konkludere med at tålegrensene er nådd for en god stund siden.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 21.9.2022
Heiplansamlinga er en årlig møteplass for regional- og lokalpolitikere og fagfolk, som jobber med Heiplanen. Rogaland fylkeskommune var i år vertskap og inviterte alle til Høiland gard, Årdal i Hjelmeland kommune fra 14. – 15. september. Årets tema var «levande bygder og villreinfjell». Tema for flere innlegg var derfor bærekraft og hytteutbygging.
Naturkrise og endring i norske hytter
Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo gikk igjennom en status for klima- og naturkrisa som verden står ovenfor, med konkrete eksempel fra utviklinga her i Norge. Spesielt de siste 100 årene, siden den industrielle revolusjon, har vi hatt mange inngrep i naturen vår, gjennom veibygging, vannkraft, hytter og annen infrastruktur. Han pekte også på de vanskelige utfordringene forvaltningen står i, for eksempel hvordan lokal forvaltning må veie opp dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur. Det er vanskelig å sette en verdi på naturen, sammenlignet med andre samfunnsøkonomiske interesser. Carlo Aall fra Vestlandsforskning dro oss igjennom den norske hyttekulturen og hvordan denne har utviklet seg fra enklere hytter uten strøm og vann til sekundære hjem med lignende krav til fasiliteter som hjemme. FN har bestemt at vi nå er inne i verdens restaureringstiår, og derfor skal 15% av naturen i Norge restaureres. Likevel er å la naturen være i fred noe av det beste vi kan gjøre, noe også Dagmar Hansen fra NINA påpeker.
Bærekraftig arealutvikling i Norefjell-Reinsjøfjell
Menon Economics fikk i oppdrag av Viken fylkeskommune å vurdere virkninger av fritidsboligbygging i Norefjell-Reinsjøfjell og avveie de positive lokaløkonomiske virkningene opp mot de negative virkningene av nedbygging av natur. De konkluderer med at utviklingen ikke er bærekraftig på sikt, og at naturen og lokalbefolkningen betaler en for høy pris i tap av natur. De viser også til at folket, både lokalbefolkning, fritidsbeboere og befolkningen i Viken og Oslo ellers, ønsker at utbyggingstakten er lavere frem mot 2040. Rapporten viser også på at mye av verdiskapningen i forbindelse med utbygging og vedlikehold forsvinner ut av kommunen og distriktet. Det er derfor mye å hente for kommunene på de arealene som allerede er utbygd.
Ny veileder for planlegging av fritidsboliger.
Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) ved Lise Solbakken kunne fortelle til at en ny veileder for planlegging av fritidsboliger er like rundt hjørnet. Den forrige veilederen T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse har ikke vært oppdatert siden 2005 så det blir spennende å se hva den nye veilederen inneholder.
Vellykket prosessarbeid og kommende generasjoner.
Mange er nå inne i en periode hvor de regionale planene (se faktaboks nederst) skal rulleres og i den forbindelse var Anna Irene Myhr fra Distriktssenteret inne med et spennende foredrag om viktigheten av gode prosesser i planarbeid. Mye av innholdet kan man lese her i deres Guide til vellykket prosessarbeid.
Myhr viste i sin presentasjon til at kommende generasjoner er opptatt av natur og miljø. I ungdommens distriktpanels 10 råd kan vi lese om at de ønsker at vår forpliktelse til FNs bærekraftsmål må stå sterkere i utbyggingssaker. De foreslår konsekvensvurdering for alle utbyggingssaker, hvor en bærekraftsanalyse skal inngå. De ønsker også at det skal ansettes kommunale bærekraftskoordinatorer som sørger for å koordinere klima- og bærekraftsarbeid i og mellom kommunene.
Er hytteutbygging bærekraftig?
Nasjonalparken næringshage på Oppdal holdt et innlegg om ulike prosjekter de har rundt tema bærekraftig hytteutbygging. Margrete Vognild Blokus fra næringshagen kunne fortelle i detalj om et pilotprosjekt med Saltdalshytta, som ønsket en mer bærekraftig fritidsboligutvikling, og andre prosjekter om bærekraftige fjellhytter. Her var det mange spennende nye måter å tenke og jobbe på i utviklingen av nye prosjekter, hvor man i større grad tar hensyn til verdiene i landskapet og legger opp til mindre hytter og infrastruktur. Men mot slutten av foredraget konkluderte også Blokhus selv med at hytteutbygging ikke er bærekraftig.
Tålegrensen nådd for villrein
Lena Romtveit fra Norsk villreinsenter Sør avsluttet programmet på dag 1 av heiplansamlingen. Hun dro igjennom kvalitetsnormen for villrein med eksempler fra Setesdal-Ryfylke og Austhei. Uavhengig av gode intensjoner er villreinens tålegrenser nådd. Dette viser kvalitetsnormen for villrein tydelig med sine blinkende røde lys i seks av våre store nasjonale villreinområder. Nedbygging og menneskelig ferdsel er en av årsakene ekspertene peker på i denne rapporten for å forklare hvorfor villreinen sliter.
Heiplansamlinga gikk videre også dagen etter og dette er et klart viktig og nyttig samlingspunkt for alle som jobber med planarbeid i tilknytning til villreinområdene våre. Her var det samlet mye engasjement og interesse både for villreinfjella for oss mennesker som bor ved, og bruker de, i tillegg til for villreinen selv.
Hva er Heiplanen?
Heiplanen er en regional plan som skal sørge for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vedn for de aktuelle fjellområdene med randområder. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringen samlede politikkk for fjellområdene og de omfatter store dele av Sør-Norges fjellområder.