I dag introduserte statssekretær Andreas Bjelland Eriksen den nye stortingsmeldingen om villrein. I meldingen er det listet tre mål for abeidet videre: 

• Den negative trenden for villrein skal snus inn 2030
• Alle områder skal etter kvalitetsnormen for villrein havne på middels kvalitet innen 2050
• De nasjonale områdene skal ha god kvalitet innen 2100

Stortingsmeldinga legger føringer for arbeidet videre og etterhvert kommer tiltaksplaner for hvert område som skal gjøre prinsippene i stortingsmeldingen om til praksis lokalt. 

Kommuneplaner og regionale planer må oppdateres

Det skal være etappevise milepæler som skal være styrende for all aktivitet og forvaltning videre i villreinfjellet. Statssekretæren sa at det skal være høy terskel for nye inngrep for alle sektorer, altså både stat, fylkeskommune og kommune må endre politikken i tråd med dette. Fylkeskommuner og kommuner bes om å oppdatere regionale planer og kommuneplaner etter disse nye målsettingene i stortingsmeldingen og på bakgrunn av ny kunnskap. Det skal også føres naturregnskap som gjør at en kan måle utvikling på arealene med spesielt hensyn på villrein.

Det vil også måtte gjøres grep for å kanalisere ferdsel bort fra områder som er viktige for villreinen, og dette skal foregå i samarbeid med friluftsorganisasjoner og kommuner. Det blir også en mer restriktiv og helhetlig forvaltning av motorferdsel.

Tiltaksplaner skal gjøre prinsippene i stortingsmeldingen om til praksis lokalt 

På spørsmål om hva som vil skje lokalt, for eksempel i konkrete områder som Snøheimvegen og stien inn til Rondvassbu svarte Bjelland at det er ønskelig å bruke myke virkemidler som å kanalisere og informere i første omgang, men det kan også være aktuelt å ta i bruk mer inngripende tiltak hvor det er behov for det lokalt. Det kommer også tverrsektorielle tiltaksplaner for hvert enkelt villreinområde, og det er i disse de konkrete lokale tiltakene kommer. Denne stortingsmeldingen sender et tydelig signal om hva man ønsker å oppnå med de lokale tiltakene som kommer der.  

Allemannsretten står og kanalisering blir viktig

Eksisterende bruk skal så langt som mulig kunne fortsette. Tilpasninger og endringer i den bruken som er der i dag kan sikre at vi kan kanalisere bruk som villreinen tåler, men da tåler ikke villreinen ny eller mer omfattende bruk.

– Allemannsretten ligger fast, vi går ikke vekk fra dette. Hvor man lokaliserer stier, informasjon og veiledning har stor betydning for hvordan vi kanaliserer ferdselen på en måte som villreinen tåler, sa Bjelland. 

Summen av alle tiltak vil føre til at villreinen får det bedre

Avslutningsvis presierte Bjelland at:

A: Det er summen av de små og store tiltakene i denne stortingmeldingen som vil sørge for at vi om 76 år har nasjonale villreinområder med god kvalitet. Det er ingen quick fix, men små og store ting på mange områder.  

B: For de nasjonale villreinområdene så forventes det at summen av tiltakene gjør at en kan klassifisere de nasjonale villreinområdene som såkalte OECM-områder så de kan få en langsiktig beskyttelse etter naturavtalen.

– Ingen skal måtte bidra med alt, men alle skal i utgangspunktet måtte bidra med litt, sa statssekretær Bjelland Eriksen.