villreinkunnskap for planlegging av tur
I denne delen lærer du hvordan du planlegger en tur som tar hensyn til villreinen.
Vi tar utgangspunkt i hvor turen er, når turen er og hvilken type tur det er.
Hvor går turen?
Første steg i turplanleggingen er å se om turen er i et eller innom ett eler flere villreinområder.
Det er 24 villreinområder i Norge og alle er i tilknytning til høyfjellsområder.
For å se om du skal på tur i et villreinområde kan du bruke dette kartet eller ta turen innom turplanleggeren vår som har kart du kan forstørre og se nærmere på.
Et villreinområde er ikke nødvendigvis et verneområde, men mange villreinområder er i ett eller flere verneområder. Flere av de store nasjonalparkene er for eksempel villreinområder. Alle verneområder har verneområdeforskifter som forteller hvorfor området er vernet og hva som er tillatt og forbudt i verneområdet. Og i flere verneområder er hensynet til villreinen et av verneformålene. For å finne informasjon om verneområder er Miljødirektoratet sin nettside om Norges verneområder et fint sted å starte.
Om turen ikke er i et villreinområde, er det ingen spesielle hensyn du må ta med tanke på villrein, men du må uansett følge allemannsretten og pliktene som følger denne retten. Det kan også være tamrein i området, eller verneområder, som nasjonalpark, naturreservat eller landskapsvernområde, med egne ferdselsregler.
Når går turen?
Når du skal på tur kan påvirke villreinen ulikt ettersom villreinen gjør ulike ting gjennom året. Under lærer du hva villreinen gjør i de ulike årstidene og du får råd om hvordan du kan planlegge en tur som ikke forstyrrer villreinen unødvendig.
Livet i høyfjellet består av en lang vinter og en kort vekstsesong for plantene på villreinens barmarksbeite. Derfor er villreinen avhengig av å få beitet mye gjennom hele året for å styrke og opprettholde god helse. Svake dyr med dårlig helse overlever ikke i det harde miljøet i høyfjellet.
Under kan du lese om hva villreinen gjør i hver årstid og hva du bør tenke på under planlegging av tur.
Sommer
Om sommeren feiter reinen seg opp til vinteren. Det er viktig at dyrene får mye beitetid, i tillegg til tid til å hvile og fordøye maten. Reinsdyr er drøvtyggere og trenger tid til å tygge drøv. Om de blir forstyrret mister de beite- og hviletid noe som bidrar til at de kommer i dårligere kondisjon (får dårligere helse). Går de inn i vinteren med dårlig kondisjon har de mindre sjanse for å berge seg gjennom vinteren.
Ikke forstyrr villreinen når du er på tur.
Høst
Høsten er det brunst og villreinjakt. Villreinjakt foregår som regel fra midten av august og til midten av september og på denne tiden deler du som turgåer villreinfjellet med reinjegerne. Både du som turgåer og jegeren har rett til å bruke villreinfjellet, men dere skal begge ta hensyn til hverandre.
Når jakta er over starter brunsten (parringstiden) som foregår fra midten av september og ut oktober. Da samler villreinen seg i store flokker og bukkene måler krefter med hverandre for å imponere simlene slik at deres gener kan føres videre. Om de blir forstyrret i parringstiden kan antall parringer bli færre en normalt og tilveksten til villreinflokken blir mindre enn vanlig.
Ikke forstyrr villreinen når du er på tur.
Vinter
Vinteren er en sårbar tid da villreinen lever på oppsparte ressurser fra sommeren, lav, kvist og tørt gress. Om reinen ikke får tilstrekkelig tid til å beite og hvile, så kan det være at den ikke berger seg gjennom vinteren. Om en simle er i dårlig kondisjon på slutten av vinteren kan hun kaste (abortere) kalven eller føde en kalv med veldig lav vekt. Kalver med lav vekt har mindre sjanse til å overleve enn kalver født med høyere vekt.
Legg gjerne turen til et område uten villrein.
Vår
Våren betyr kalvingstid og fra midten av april til midten av juni er det kalving i villreinområdene. I denne tiden trenger reinen ro slik at simle og kalv kan få tilstrekkelig næring og hvile. Om reinen blir forstyrret i denne tiden kan i verste fall simla kaste (abortere) kalven eller komme bort fra den. Kalven klarer seg ikke uten simla så tidlig i livet.
Dette er villreinens mest sårbare tid. Legg turen til et område uten villrein.
Hvilken type tur er det?
Tur med hjelpemidler
Med hjelpemiddel, med eller uten motor, som ski, kite, snøscooter, sykkel eller hundespann kan du komme langt inn i et villreinområde på kort tid. Og hjelpemidlene bidrar til at du raskere kan komme innpå dyr uten at du merker dette før du er nære. I tillegg vil noen hjelpemidler høres eller sees på lang avstand og de kan skremme villreinen uten at du har sett dyrene.
I de fleste verneområder sier regelverket noe om hvilke hjelpemidler du kan bruke, og det kan være at du kan søke om lov.
Trykk på bildene under for få lese mer om hvordan hjelpemidlene kan påvirke villreinen.
Mange på tur?
Turgruppestørrelsen har noe å si for hvor stort område gruppa di påvirker når dere er ute på tur. Grupper som ikke går samlet eller som går utenfor stien, kan skape en barriere for villreinen over en lengre strekning eller i et større område.
Det er også viktig å vite at i en del verneområder må man søke for å kunne drive med organisert ferdsel.
Dagstur eller langtur?
Om du er på langtur så kan du komme langt inn i og/eller gå gjennom ett eller flere villreinområder. Da kan du potensielt forstyrre flere flokker med villrein. Uansett er det greit å huske på at du også kan treffe på villrein selv om du bare er på en kort dagstur i randsonen av et villreinområde.